Alt er arkitektur! tar tak i et uromoment i den norske arkitekturhistorien: nedslaget av 1960-tallets internasjonale neoavantgarde i Norge. I denne subkulturelle arkitekturbevegelsen ble det paradoksalt nok ikke produsert bygninger, men multimedieinstallasjoner, fanziner, tegneserier og dystopiske prosjekter. Bevegelsen omfavnet ny medieteknologi, politikk og populærkultur, og kritiserte sterkt samtidens arkitekturinstitusjon. Boken gir en inngående beskrivelse av en dramatisk ideologisk kamp, både om retten til definisjonsmakt innen arkitektstanden, og om arkitekturens grunnleggende formål og rolle i en politisk og kulturell brytningstid. Blant studieobjektene er studentmagasiner og oppgaver fra NTH og ikke minst den banebrytende, men glemte utstillingen Byen i mennesket i 1968.

”Martin Braathen gjør et snitt inn i det norske 1960-tallets internasjonalt forankrede arkitekturkultur og belyser et felt som har falt fullstendig i glemsel: […] forståelsen av arkitektur som noe mer og annet enn bygninger. Dermed gir han en viktig modifikasjon av etterkrigstidens arkitekturhistorie,” skriver arkitekturhistoriker Mari Lending (AHO) i bokens forord. ”Studien vil være av interesse utover arkitekturfaget, ikke minst for kunst- og idéhistorikere, og bli en viktig referanse både ved arkitektskolene og universitetene,” tilføyer Lending.

Martin Braathen (f. 1978) er arkitekt og jobber som uavhengig arkitekturkritiker og kurator. Han har arkitektutdanning fra NTNU og Universität der Künste i Berlin, og kuratorutdanning fra Whitney Independent Study Program i New York. Braathen har tidligere vært kurator for Norsk Form og Projekt 0047 i Berlin.